Retningslinjer for ungdomsidrett

Ungdomsidrettens visjon er for, av og til ungdommen: Ungdom vil ha et variert og inkluderende idrettstilbud, der de møter venner, har det gøy og blir så gode som de selv vil.

Ungdommens retningslinjer

Retningslinjene er et politisk virkemiddel for å sikre rettighetene til ungdom som individ og aktiv idrettsutøvende. Det innebærer også forpliktelser for andre enn ungdommen selv. Både trenere, ledere, foreldre og organisasjonsledd må følge opp disse i praksis.

Det er imidlertid viktig å presisere at når man har fylt 15 år, har man stemmerett og kan være med å påvirke hvordan sitt idrettslag skal se ut.

Aktivitet

Ungdom har rett til et trygt, variert og inkluderende idretts- og konkurransetilbud. Ungdom skal selv bestemme på hvilket nivå og i hvilket omfang de ønsker å drive idrett.

Dette betyr:

  • Ungdom kan være med i flere idretter så lenge de selv vil.
  • De skal være med i planlegging og gjennomføring av egen idrettsaktivitet sammen med trenerne.
  • Ungdom skal være med å sette sine egne sportslige mål.
  • De skal selv bestemme om de vil delta i konkurranser, og konkurransene skal være i samsvar med ungdommens forutsetninger og ambisjoner.
  • Særforbundene må vurdere når ungdom kan delta i nasjonale og internasjonale mesterskap/cuper etc. Vurderingen må skje i samråd med utøver, foresatte og trener(e).
  • Ungdom skal ha et sosialt tilbud i idrettslaget fritt for rus og mobbing, hvor det legges til rette for at de skal kunne trives og utvikle vennskap.
  • Særforbundene må utvikle konkurransetilbudet slik at det er i tråd med ungdommens ønsker og behov.
  • Særforbundene bør vurdere og videreføre bruk av premiering til alle også oppover i ungdomsårene (fra 13 år og oppover).
Utdanning

Utdanning i norsk idrett skal tilrettelegges slik at ungdom kan delta. Ungdom har rett til å delta på alle utdanningstilbud ut fra sine kvalifikasjoner.

Dette betyr:

  • Ungdommer skal få tilbud om trener, leder og/eller dommerkurs når de er aktive utøvere
  • Utdanningstilbudet må gi økt kompetanse og engasjement blant ungdom, slik at grunnlaget for deltakelse som utøver, dommer, trener og tillitsvalgt er best mulig
  • Utdanningen må tilrettelegges slik at ungdom kan delta
  • Utdanningen skal gi allsidig tilbud og tilfredsstille ungdommens behov
  • Særforbundene må tilpasse utdanningen og sette fokus på:
    • Ungdom som gruppe
    • Hva som trengs for å skape gode miljøer på treningen og i idrettslaget
    • Hvordan trenerrollen for ungdomsgruppen kan løses
    • Hva som stimulerer og motiverer unge mennesker til å trene
Idrettslaget

Ungdom skal aktivt rekrutteres til lederverv i idrettslaget. Idrettslaget skal ha en tydelig profil på hvilket tilbud de skal gi sine medlemmer, herunder ungdom.

Dette betyr:

  • Ungdom må være med å bestemme over sin egen idrett på aktivitets- og organisasjonsplan. De må bli spurt, og de må selv spørre
  • Idrettsorganisasjonen skal tilrettelegge og motivere for aktiv deltakelse gjennom tillitsverv
  • Det skal arbeides aktivt for å få ungdom inn i styrer og undergrupper i norsk idrett, men kvotering skal ikke anvendes som virkemiddel
  • Idrettslaget skal ha en tydelig profil på hvilket tilbud de har, og hvem det passer for. Ungdom må være med i diskusjoner om hvilken profil de ønsker på klubben sin, dette kan skje gjennom start- og oppfølgingsmøter

Historisk bakgrunn for ungdomsidrettens retningslinjer:

  • 1998 – ble retningslinjer for ungdomsidrett utarbeidet og vedtatt på Ungdommens fjerde idrettsting.
  • 1999 – ble disse retningslinjene fra Ungdommens idrettsting vedtatt av Idrettstinget.
  • 2007 – Idrettstinget bestemte seg for at retningslinjene skulle revideres, da de i liten grad ble brukt av organisasjonsleddene i NIF, og ble ikke det virkemiddelet i ungdomspolitikken som var forventet.
  • 2011 – det var høringer og prosesser i organisasjonen, og retningslinjene ble vedtatt av idrettsstyret i 2011.

Kilde: Norges Idrettsforbund - Retningslinjer for ungdomsidrett

Til toppen